Fedme og samhandlingsreformen

Samhandlingsreformen fokuserer på forebygging, noe som er positiv. Men samhandlingsreformen er fremfor alt paradoksalt nok en borgerlig reform fremmet av arbeiderpartiet. Den fokuserer på individuelt atferd og ignorer i stor grad sosiale årsaker til sykdom.

Fedme er et godt eksempel. Enkelt sett oppstår fedme gjennom en ubalanse mellom inntak og forbruk. Minsker man inntak (spising) og øker man forbruk (bevegelse), så minsker også kroppsvekt. Det er en del innebygde onde sirkler, som for eksempel at økt vekt gjør bevegelse vanskeligere og minsket bevegelse øker vekt igjen. Så er det mye diskusjon om gener som gjør at enkelte øker med vekt fortere enn andre, noe som er nok sant, men ingen tilstrekkelig forklaring.

En annen aspekt kommer nå frem. Fedme er også assosiert med sosial usikkerhet og ulikhet. I dag er faktisk røyking og overvekt kjennetegn til mange i arbeiderklassen, mens den veltrente kroppen hører til den borgerlige klassen.

Amerikanske forskere mener å ha observert at fedmeepidemien i USA oppstod i forbindelse med at Reagan opphevet mange av de Velferdsordninger som Roosevelt hadde innført på 1930-tallet. Den danske forskeren Thorkild Sørensen har konkludert at "fedme er en reaksjon på usikkerhet av sosial eller psykologisk karakter." Når sosiale forhold er prekære, så reagerer psyken - og kroppen med økt sug på mat. Dette sammen med et farlig overtibud av sukker som er et problem i seg selv, og sammen med økende ulikhet resulterer i fedme-problemet som vi har i dag.

Nå kunne man tenke at Norge burde være langt bedre berget mot fedme enn det er. Er det ikke større likhet, sosial rettferdighet og trygghet? Jo. Men forskjellen mellom superrike og vanlige mennesker stiger også her. Usikkerheten finnes når mennesker tegner i økende grad private helseforsikringer fordi de ikke stoler på offentige. 15% FrP-velgere - det viseer mye forskning - er 15% mennesker som føler seg utrygg. Og så har vi også det fenomenet at mange mennesker er redd for alt mulig selv om sammfunnet er tryggere enn noensinne. Ikke sist takk tabloide medier som blåser opp vold uten at dette baserer seg på reell statistikk.

Og her er det hvor samhandlingsreformen svikter. Den fokuserer på individnivå, men ignorer sosiale forhold. En trygg velferdstat, minsket privatisering, flere mindre økonomiske enheter istedenfor internasjonale selskaper, alt dette kan muligens bidrar like mye mot den utryggheten som skaper overvvekt enn borgerlige konsepter fra Oslo vest.

En god artikkel om det er blitt publisert 7/8/12 i Klassekampen