To sosiologer har forsket på danske makteliter. Det som er relativt nytt i sosiologi er å bruke datamining som metode, hvor det brukes offentlige kilder til nettverkanalyse. Interessant er ikke bare, hvem som er knyttet til hvem (oftest gjennom styreverv i forskjellige foretak, henholdsvis i partier og fagforeninger, men også hvor tett sammen disse elitene er.En nå klassisk metode er å undersøke, hvor mange mellomskritt (eller mennesker) trengs for å nå et vist menneske. For eksempel, hvor mange skritt trenger jeg å nå den amerikanske presidenten. Jeg kjenner kanskje en flyvert som jobber i SAS som igjen kjenner en Pilot som jobber i United som igjen kjenner en Pilot fra forsvaret som igjen nå flyr America Nr 1. Dermed er det kun tre fire forbindelseslinjer mellom meg og den amerikanske presidenten. I undersøkelser ble det vist at normale mennesker er gjennomsnittlig 5 til 6 skritt mellom hverandre, derimot elitene 3-4 skritt.
Dette er ikke ulik i Danmark, hvor 423 personer konsentrerer makten, og undersøkelsen kommer med noen interessante detaljer. Omtrent halvparten av makteliten er økonomer, nesten ingen akademiker fra Humaniora. Mange er ganske ukjent i offentligheten, det er faktisk ellers ikke noe som er etterlengtet av eliten. Det som er viktig er "credibility" innen eliten. Interessant også at det danske kongehuset spiller en viktig rolle som møteplass. Mange av disse 423 personer tilhører familier, som har maktposisjoner i flere hundre år, delvis siden middelalderen. Interessant også at flere hadde ingen vansker å "bytte leirene" ved å gå over fra sosialdemokratene til høyre (eller omvendt). Fra fagforeningenside er de medlem som er mest konsiliant.
Undersøkelsen bekrefter det som man ofte har antatt, med andre ord. Makten innavles og organiserer seg selv på nytt. Dette er ingen moralsk sak. Ut fra kompleksitetsforskning er kjent at strukturer forandrer seg selvorganisert mot en måte hvor få har mye og mange har liten innflytelse. Sånn sett minner den undersøkelsen at et demokrati må hele tiden motvirke maktkonsentrasjonen - og at dagens demokratiene er blitt årlig med det.
