Denne uka skjedde noe tenkeverdig i Tyskland. Tidligere under en rød-grønn regjering ble det opprettet en lov som regulerte atomkraftverkenes nedlegging. Dette skylde en uttalt skepsis i befolkningsens flertall mot kjernekraft. Ifølge loven fikk de fleste kjernekraftverk en resttid av delvis flere år, men Tyskland skulle slutte med det innen noen tiår for godt. Den nye regjeringen omgjorde loven, noen sier etter press fra kjernekraftlobbien, noe som utløste en bølge av motstand i befolkningen.
Det hele resulterte at en planlagt atomavfallstransport fra franske Le Hague til Gorleben (som tradisjonelt blir blokkert med aksjoner av sivil ulydighet) møtet lang større motstand enn før. 50000 mennesker blokkerte både toget og veien, bøndene lagte ytterligere blokkadeaksjoner mot politilogistikken og nærmest 28000 politimenn fra hele Tyskland var nødt til å følge transporten.
Det som er interessant er Tyskland hadde dermed bare ca. 1500 ytterligere beredskapspoliti til rådighet. Hadde det vært en like intens motstandsprosess (mot en flyplass f.eks. eller i Stuttgart) hadde staten ikke vært i stand til å håndtere det. Bred forankret motstand med sivil ulydighet (som ifølge høysteretten i Tyskland 1994 er ikke undelagt straffeloven) brukt på en intelligent måte kan rimelig enkelt utløse unntakstilstander i demokratiske land, når regjeringen prøver å trumfe noe upopulært mot befolkningen. I Tyskland virker det for tiden slik at deler av befolkningen begynner på nytt å skjønne, hvilken makt de har.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar