Etter en uke i Venezuela kan jeg ikke annerledes enn å være fascinert. Jeg reiste med mye skepsis. En leder som er (i våre europeiske øyne) en blanding av caudillo og clown, mange artikkler om mediasensurering, problemer med menneskerettigheter, vold...
Så møter jeg et samfunn som virker så forskjellig...
Jeg kan selvfølgelig ikke si noe om menneskerettighetene. Det som jeg kan konstatere er: Jeg har opplevd Øst-Europa og spesielt Øst-Tyskland på sin tid. Den gang var alle forsiktige å diskutere åpent - du visste aldri om sikkerhetstjenestene lyttet eller om hemmelige agenter var med. Den reddselen har jeg ikke sett i de dagene. Angående mediasensur - siden jeg kan spansk var jeg i stand å lese avisene som var i stor flerrtall regjeringskritisk. Jeg så flere kritiske artikkler enn det jeg er vant til i Norge.
Samtidig har jeg sett et virkelig politisert samfunn, med mange som strider for en sosialisme. Bl.a. fremfor alt de fattige, arbeidere, som ofter velger FRP i Norge. I Venezuela har de klart å involvere de.
En ting er sikker for meg: Det som skjer i Latinamerika er nok noe av det spennenste som skjer på venstresida for tiden. Slutt med europeisk arroganse... Vi har mye å observere og å lære der. På godt og sikker også litt på ondt.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar