Glemte helter

For meg er det en altfor ofte glemt inspirasjon å lese om mennesker som har bidratt mye for å forbedre verden. Det høres i våre kyniske, postmoderne tider naivt ut, men de finnes likevel. I Nature-utgaven fra 2. april 2009 finnes en artikkel om en. Joseph Rotblat var en fysikker, opprinnelig polsk, som bodde i storbrittania når annen verdenskrig begynte. Han var som så mange fysikkere bekymret at Tyskland kunne utvile en atombombe. Senere jobbet han i Los Alamos for å utvikle en amerikansk bombe. Når han hørte 1944 at Tyskalnd etter nyeste informasjoner ikke var i stand å utvikle bomben og at bomben var senere tenkt å bli brukt mot Sowjetunionen (allerede i 1944!), så var han den eneste fysikkeren som nektet å fortsette med arbeidet og forlot Los Alamos in 1944.

Joseph Rotblat fortsatte å være aktiv forsker til tross problemene med FBI og andre vestlige etterretningstjenester. Men han gjorde mer. Han etablerte de Pugwash-Konferansene, hvor forskere fra mange land, inklusive Sowjetunion og andre østlige land møtet og diskuterte uformell hvordan man kan begrense frane for en atomkrig. Pugwash-konferansene var direkte avgjørende for mange internasjonale forhandlinger, bl.a. forbudt av biologiskeog kjemiske våpen, forbudt av atomtester og flere. De var viktig i de forhandlingene rundt den Kubanske krisen 1962 (hvor verden var nærmere en atomkrig en før). Gorbatschow var personlig imponert og inspirert av Rosenblat. Resten er historie.

Og jeg er også imponert. Et menneske somhar gått opprett (som Bloch sier), følgte sin samvittighet. Men ikke bare det med å nekte noe. Hvormange kvelds og nattimer han jobbet, hvor mye kraft dette kostet. I pessimistiske perioder er det godt å huske ham. Verden består av mange flere Rosenblat enn man noen ganger tror